Dette gjør Marianne Skovdahl (27) til Luca (2023)

– Når jeg ser pappa brer ut kjeks, pleier jeg å gå i kjelleren, sier Marianne Skovdahl.

Det klirket i kjeven til far Skovdahl mens han spiste. En av de få lydene datteren min ikke tåler i det hele tatt.

– Når jeg hører klikket kjenner jeg hjertet mitt koke. Det er et mareritt. Jeg var så sint at jeg ville drepe og slå folk, men jeg ville aldri skade noen, sa 27-åringen.

føler seg fanget og plaget

De fleste av oss irriterer seg over personen som tygger ved nabobordet, av kollegaen som hele tiden klikker med kulepennen, eller av personen ved siden av deg på bussen som drakk tyggegummi. For noen forårsaker disse lydene mer enn mild irritasjon, mens andre bare er irriterende. Disse har det som er kjent som misofoni. De bare hater visse lyder så mye at de er fysisk syke.

Rask puls, rasende hjerte, svette, kvalme, svimmelhet og ekstremt sinne er kjennetegnene, ifølge eksperter. Marianne Skovdahl var fem år gammel da hun første gang kjente dette sinnet. Hun og en venninne sitter i sofaen og ser på barne-TV. Han spiser Stratos. og dukker opp.

– Jeg mistet alt fokus og ville slå ballen. Klarer ikke holde tritt med barne-TV, det handler om sjokolade. Det er som om maten spises utenfra munnen.

Siden den gang har historiene tatt seg opp. Gutten som satt ved siden av henne på barneskolen hadde alltid makrell og tomater på tallerkenen. Han slo. Mamma som pleide å tygge tyggegummi. Brødre som liker å skape problemer. Gispende venn. Marianne ble så sint at hun slo henne to ganger i armen da hun var ni år gammel. Og faren med den utstående haken.

– Når jeg hører det jeg kaller en trigger, får jeg et sus av sinne og adrenalin, på samme måte som du føler når du forsvarer deg mot noen som prøver å skade deg. Eller den samme følelsen du får når du tråkker på tåa, minus kroppssmertene.

Skrikende barn på et fly, negler som skraper en tavle eller en bråkete kaffebar er store problemer. I den stille atmosfæren er det gjentatte stemmer.

- Usett, uhørt. For eksempel, hvis noen tygget tyggegummi på t-banen, ville jeg hørt mye støy før jeg kunne se hvem som tygget tyggegummi.

Så er det en fysisk forklaring på dette eller er det bare i hodet til Marianne?

ekkel lyd

- imellom. Jeg skal skrive en avtale før jeg glemmer det.

På det lille kontoret sitt i fjerde etasje på Linderudsenteret i Oslo skriver Karina McGlade-Grando et annet navn i notatboken sin. Audiolærerens dag er fylt med møter med nødlidende mennesker som vil forklare hvorfor de er så sinte ved middagsbordet.

Misofoni er ikke en lett sykdom å diagnostisere. Riktignok har sykdommen sin egen Twitter-hashtag, men det er forsket lite på den. Selv om den amerikanske professoren Pawel J. Jastreboff introduserte misofoni som en egen diagnose rundt 2000, slo den aldri rot. I hvert fall ikke hjemme i Norge. Det er ikke bare noe der man går til legen og rett og slett får en diagnose med en blodprøve.

– Men det er ikke noe folk finner på. Faktisk er dette et stort problem for mange mennesker. De kan ikke bare «spenne seg opp» og ignorere lyden, sier NRKs lydlærer McGlade-Grando.

Det finnes ingen tall på hvor mange som lider av misofoni. Ifølge McGlade-Grando er det imidlertid en stor gruppe mennesker hvis livskvalitet reduseres drastisk av lyder som mange andre ikke en gang legger merke til. Tenk deg å måtte haste ut av en kinosal på grunn av fysisk og psykisk ubehag fordi mannen ved siden av deg er en neseblåst.

Ifølge audiopedagogiske eksperter opplever mange mennesker hindringer i overgangen fra barndom til tenåring. Det finnes heller ikke noe klart svar på hva som utløser den massive overfølsomhetsreaksjonen.

- men en ting er sikkert. Publikum selv trenger ikke ha noen problemer. I stedet ser det ut til at evnen til å filtrere lyd ikke er ferdig utviklet.

Mange mennesker med misofoni har to ting til felles. De sliter med det vi kaller aksenter; flaksing, svelging, tygging av visse matvarer, tørr og kremet munn. De spiller mer hjemme.

— Mange som kommer hit sier de styrer på skolen eller på jobben, men å spise middag med familien kan være ren tortur, sier McGlade-Grando.

mer enn stimulering

- Hold linjen. Jeg må bare lukke døren.

Georg Magne Træland slengte telefonen ned i bordet. Før døren ble lukket la en dyp kvinnestemme en beskjed til ham, og telefonen ble tatt opp igjen. Træland er direktør ved Tinnitusklinikken i Arendal. Og en veldig travel person som kan mye om lydallergi.

Han tok telefonen og kom rett på sak.

– Det er viktig å huske at man ikke trenger å ha misofoni bare fordi man av og til reagerer på lyder.

– En vanlig misforståelse er at misofoni bare er et annet ord for normal stimuli, og vanskeligheten du opplever blir sett på som et tegn på lav stimulusterskel. Men personer med misofoni kan oppleve nummenhet og normal stimulering i andre situasjoner. Ofte, sier Træland, er det bare en spesiell lyd som hjernen oppfatter annerledes, og tvinger frem en bestemt følelsesmessig respons mot ens vilje.

Når en person med misofoni hører visse lyder, aktiveres den delen av hjernen som styrer aggresjon og stress.

– Nøyaktig hvilke lyder som utløser disse responsene varierer fra person til person, men det er vanligvis repeterende lyder eller lyder de synes er provoserende, ubehagelige eller unødvendige. Du kan føle deg overveldet av ubehag og ute av stand til å fokusere på noe annet.

plagsom far

Opp gjennom årene har det vært mange hyggelige måltider, og noen ikke så hyggelige, rundt Skovdahl-familiens bord i hjemmet til Tyson Red-generasjonen i Oslo.

- Mariannes far, Tom Skovdahl: "Jeg begynte å være veldig oppmerksom på hvordan jeg tygget maten min."

Med tre barn og en hektisk forlagsjobb er det kanskje visse forventninger til en ettermiddag med familiemoro. Men de blir ikke alltid realisert.

– Det var en gang Marianne ble veldig sint og ikke ville spise med oss. Ingen av oss forstår helt hvorfor. Vi trodde kanskje tenåringer gjør det av og til, sa Skovdal, som også har to barn.

Så Marianne ble lettet for noen år siden da en venn sendte henne en artikkel hun fant på internett om misofoni. Brikkene er på plass.

– Det hadde vært fint med en forklaring. Det syntes Marianne også. For å gjøre vondt verre vet vi ikke hvorfor hun blir så lett irritert ved middagsbordet. Etterpå oppstår ofte argumenter uten at vi vet årsakene bak dem.

Etter at alle barna har flyttet ut, er det ikke så lang tid med å sitte rundt middagsbordet. Men hvis du blir invitert til en familiemiddag, vil vi legge til rette for å underholde alle, inkludert Marianne.

– Vi har også faste plasser. Marianne og jeg satt på hver sin side av bordet. Under min kones fravær spiste vi mange middager foran TV-en, Marianne med hodetelefoner på, og pappa Skovdal ler.

kan behandles

Misofoniens far, Pawel J. Jastreboff, hevdet at misofoni og tinnitus har likheter. Han mener de kan behandles på omtrent samme måte, tinnitus retraining therapy (TRT). Kort fortalt innebærer det å endre måten hjernen behandler lyd på.

En annen måte å behandle misofoni på er gjennom såkalt eksponeringsterapi, hvor du blir utsatt for lyder som du synes er ubehagelige. Hvis du for eksempel ikke tåler lyden av at moren din spiser pommes frites, bør du øve deg på det. Best når du gjør noe hyggelig, som å høre på en sang du liker.

– Jeg utvikler en liste over ubehagelige lyder sammen med pasienten. Vi starter med å lytte til de minst ubehagelige lydene og beveger oss oppover på listen. Avspenningsteknikker fungerer også, sier lydlærer McGlade-Grando.

– Georg Magne Træland, Tinnitusklinikken, sier informasjon og veiledning også er viktig i behandlingen av misofoni.

Som mange andre med misofoni, diagnostiserte Marianne Skovdahl tilstanden selv. Hun har sett psykologer behandle lidelsen, prøvd medisiner foreskrevet av psykiatere og deltatt i ulike nettfora. Over tid fant hun en rekke hjelp i hverdagen.

– Når jeg spiser middag med familien min, er radioen alltid på i bakgrunnen. Hvis det bare er meg og faren min, pleier jeg å bruke hodetelefoner.

På familiesammenkomster kan hun trampe under bordet når hun blir sint. Hun har alltid øreplugger og hodetelefoner i lommen.

– Hvis jeg glemmer dem, kan jeg få panikk, sa hun.

hus i skogen

Den verste lyden Marian kunne tenke seg var noen som spiste en moden banan. Gulrøtter er en god nummer to.

——Jeg setter en grense for en gulrot, og jeg tåler det.

27-åringen er ærlig om sin stemmefølsomhet med venner og bekjente. For det er flere sosiale situasjoner som bare inkluderer mat. Selv om hun noen ganger drømmer om et hus i skogen hvor hun kan bo og bo i fullstendig stillhet, er det én ting som stopper henne.

– Tro det eller ei, jeg liker andre mennesker. Jeg har det ikke bra alene.

I dag bor Marianne i London. Hun studerte film og lagetEksamensfilm om misofoni.

– Intervjuet folk med misofoni. Det har vært som god terapi for meg. Jeg har nå akseptert at dette er den jeg er og er åpen for alle.

Hun har jobbet i filmbransjen og begynner snart i ny jobb som tekstforfatter. Hun møtte også en mann. Noe hun virkelig liker.

– Nå som jeg er forelsket kunne han ha slått meg i ørene og jeg kunne ha sovnet. Men det vil ikke være slik for alltid. Så jeg fortalte ham om misofoni. Han holdt øye med det, sa Marianne, før han plugget øretelefoner inn i ørene hennes og tråkket på røret.

• For å lære mer om misofoni, besøkike radioprogram her